Slik endrer låsingen hjernen vår

Sosial isolasjon kan føre til dårlig humør og vanskeligheter i forhold. Årsaken er alt i hjernen, som blir testet av lockdown

Låsen er en fullverdig utholdenhetstest.

De som har prøvd den røde sonen kjenner det godt, men også den oransje opplever alle vanskelighetene i saken.

I et nøtteskall er det faktisk en sosial isolasjon der de eneste kontaktene du kan (og havne i) å ha, er de med familieenheten din.

Samme mennesker, samme dynamikk, noen form for stimulans utenfor hjemmet og følgeligfå opplevelser.

Litt etter litt hjernen endrer deretter strukturen.

Vi forklarer hvordan og hva som skjer. Og fremfor alt, hva du skal prøve å bremse prosessen.

Dette er hvordan låsingen endrer hjernen vår

(Fortsett under bildet)

Stress blir kronisk

Den kontinuerlige bekymringen for helse, sosial isolasjon, den begrensede rotasjonen av aktiviteter (hjemme-arbeids-hjem for de som fremdeles går på kontoret, hjem-supermarked-hjem for andre) sørger for at en situasjon med kronisk stress oppstår.

Stresshormonet sirkulerer på høye nivåer i lang tid, og dette kan endre seg inflammatoriske og immunresponser.

Legg merke til tegn på tretthet som kroppen vår sender oss, kan være avgjørende for å handle umiddelbart på jakt etter gleder som kan sirkulere endorfiner.

Ser vi etter stimuli (selv innenfor de tillatte begrensningene) vil det være mulig å bremse denne prosessen ved å gi hjernen vår litt pust.

Følelser endres

California Institute of Technology har vist at i situasjoner med sosial isolasjon forlenget i mer enn to ukerøker nevroquinproteinet B.

Nivået på det proteinet kan forårsake irritabilitet, frykt, aggresjon og overfølsomhet for ytre stimuli.

Kort sagt: det du føler er normalt og kan være en konsekvens av dette vanskelige øyeblikket.

Den prefrontale cortex endres

Den prefrontale cortex det endrer seg i situasjoner med sosial isolasjon.

Forskere fra Icahn School of Medicine har oppdaget at det er celler i den mediale prefrontale cortex som aktiveres i sosiale situasjoner.

Hvis de ikke blir bedt om å slå på i barndommen de vil slite med å ta affære selv i voksen alder.

Disse cellene er de ansvarlig for menneskelig samhandling som derfor som voksne kan være mer slitsomme.

Interessante artikler...